I dag skal jeg bo i denne.
Buksen altså.
Sol ute og jeg skal bare være inne.
Inne hvor det er trygt og varmt og to jakker venter på meg til å lage de ferdige.
Huset tømmes etterhvert ettersom folk har ting de skal gjøre. Mennesker de skal møte. Låter å synge. Jeg sitter igjen med solen i ryggen som varmer gjennom vinduet og hører på musikk som dette
Så godt det var å sove ut i dag. Sov helt til 11. Er egentlig A-menneske. Eller, jeg har alltid tenkt at jeg er det. Hatt lyst å være det. Skal jeg være helt ærlig tror jeg jeg er midt i mellom A og B, men at jeg bare liker å føle meg flink. Føler meg sløv om jeg ligger lenge, og hater når folk er oppe før meg.
Har altfor ofte stått opp tidlig dagen derpå og hatt en mye mer slitsom dag enn jeg hadde trengt, bare for å minske den dårlige samvittigheten for at jeg satt oppe til 3 om natten. Det har jeg sluttet med. Prøver å respektere kroppen min litt mer. Hva den føler på og hva den trenger. Kroppen er fantastisk.
Jeg kjenner den har landet etter London turen endelig. Våknet varm og rolig. Kjenner at den vet at den ikke skal skrubbes og kles av, være kald og eksponert, taes på og rives i, strammes og bli fotografert, ha på seg stramme stive ting som borrer seg inn i huden og lager rifter, late som den er stolt og rak imens den traver i vei i bestemt gange.
Mysende øyne, sammenbitt kjeve, leppene så vidt åpne, fingrene samlet (du vil je ikke se ut som om du har store mannehender), sakte bevegelser -i hver bevegelse finnes det en posering (i tilfelle man blir tatt bilde av).
Thank you. Thank you for the blow-dry, the makeup, the hairspray in my eyes, the photo you just took, the answer you finally gave me, for helping me into this painful outfit, for helping me out of this painful outfit, for this candy because I felt faint, for allowing me to pee since I'm only on in half an hour. Thank you for giving me this opportunity and believing I could do this since I never did. Thank you for making me feel special.
Den vet at den kan gå i joggebukse og slappe av i magen, sitte med krummet rygg og hengende hode om den ønsker. Det er ingen forventninger til kroppen i dag. Og jeg kjenner den er takknemlig på ekte. I dag er jeg stolt over kroppen min og lar den få fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar