Stod opp i dag med en digg følelse. I dag er første dagen i resten av ditt liv -følelse. Klarte nesten ikke å sovne i går.
Han andre sier jeg er litt forvirret muligens og i disbelieve. Jeg føler jeg kan kjenne på en liten del av det mennesker som får tilbake syn eller hørsel må føle. Et helt nytt perspektiv. På alt. Jeg er nesten redd for at jeg lurer meg selv, at det er ren placebo jeg kjenner på.
Men nok om meg og selvsentrerte tanker. La oss fokusere mer på meg og mitt. Det jeg gjør.
Det som gjør verden til et bedre sted å være. Varmere, vakrere, mer fargerikt. Kreativt. Det bringer oss sammen og skiller oss fra hverandre. Det skremmer oss og tenner oss. Vi ser opp til det og vi misbruker det. Elsker og hater det. Får oss til å føle oss viktigere enn vi egentlig er og mindre andre ganger. Dekker over hemmelighetene våre, forskjønner og skjuler. Skaper debatt og samfunnsproblemer. En evig rebell vi ikke klarer oss uten. Overfladisk, men så dyp.
La oss fokusere på de viktige tingene i livet nå,
Fashion.
Og i disse dager er det disse stoffene som får gjennomgå. Alle jeg har møtt i det sorte skjørtet tror det er skinn (polyester), også er det så mykt og deilig på innsiden. Stretchy og perfekt for alle plagg egentlig. Kanskje jeg får lekt litt med det i dag..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar