Når jeg tenker over denne dagen som bare flyr avgårde, ingen kjole enda, lurer jeg på hvordan jeg havnet mellom så overfladiske karrierevalg. Eller stier. Stoler. Er jeg overfladisk?
Her er jeg motedesigner, hobbymodell og har begynt å blogge...
Skammer meg pittelitt når jeg tenker tilbake på visningen i Operaen. Husker hvordan jeg tenkte "kommer jeg meg gjennom dette her skal jeg gjøre noe helt annet en stund. Noe som betyr noe." Reise til et u-land og hjelpe noen som virkelig trenger det, var det første som slo meg. Leve et år et sted der det ikke finnes speil.
Sy klær til noen som ikke eier klær.
Sånn ble det tydeligvis ikke. Ikke enda hvertfall. Er jo en fin tanke, og livet er langt. Er jo også litt sånn at for å gjøre godt må man først ha gjort det litt godt. Å stikke ned å hjelpe folk er ikke noe man bare kan gjøre, man må jo faktisk ha råd til det. Eller tid. Og tid er penger.
I mellomtiden tenker jeg på alle de stakkarsene som skal ting og ikke vet hva de skal ha på seg. Også er det jo voldsomt kaldt her om vinteren. Skal man ikke ha lov til å se bra ut samtidig som man er varm?
Nei, overfladisk eller ei, det er lov å redde én kveld om gangen. Det livet får vente. Har en kjole til en galla som må syes.
Viktoria, ikke døm meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar