Nå har jeg hatt en sånn deilig helg. Kjenner på hvor deilig det kan være å nyte en søndag når man vet man slipper å møte en ny uke utslitt. Jeg har alltid hatet søndags-kvelder. Ikke i dag. Ikke når jeg vet jeg kan våkne i morgen og gjøre det jeg liker. Det jeg kan. Det jeg vil.
Jeg er så takknemlig for at jeg slipper en hverdag der jeg føler meg dum og utilstrekkelig. At jeg slipper å møte enda en uke med klump i halsen og desperate stemmer i hodet som spør meg hvorfor jeg fortsatt gjør dette mot meg selv. At jeg slipper å gå et sted hvor jeg ikke føler meg hjemme eller trygg. At jeg slipper å late som jeg har kontroll når angsten tar overhånd og man bare skulle ønske man kunne forsvinne. At jeg slipper å høre at jeg ikke er noen når jeg vet det så altfor godt selv.
I dag tar jeg litt tid, imens hun lille lager kakao med ekstra sjokolade i bunnen, til å være takknemlig for at jeg er ferdig med moteskolen. Og takker meg selv, og et par andre, for at jeg kom meg gjennom noe som var så feil for meg. Nå begynner det endelig å føles rett.
<3
SvarSlett