Done.

Saco Salon International 2014 er offisielt over.

Har nå stått opp i 5-6.00 tiden hver morgen og jobbet til ca 21.00 hver dag siden fredag, så jeg er fornøyd med å reise hjem i morgen.

Hatt noen magiske øyeblikk, noen ordentlige lows og ubehageligheter, vært utrolig sliten, ledd skamløst av ting jeg ikke burde, vært så stresset som aldri før, overlevde, kommet gjennom skallene på mennesker jeg trodde var skikkelig kalde og ikke likte meg, ignorert de som bare ikke likte meg.

Jeg lever enda og reiser hjem litt rikere. Pluss Richard vil gjøre noe sammen med meg, der jeg designer. No biggie.

En nydelig morgen, fra lokalet klokken 7.00.

Marco, makeup artisten (høyre) jeg kjenner fra photoshooten jeg gjorde i sommer. Et skall jeg fort såg forsvinne og ble forelsket i det jeg fant.

Hadde i det minste behagelige klær som man kunne bevege seg i. Nipples and lampshades.

 Nå skal jeg fokusere på så andre ting enn å se bra ut (forsøke hvertfall) frem til Dublin showet 1.-3. november. So over myself right now. Kunne aldri gjort dette professionelt. Man vet faktisk ikke hva det vil si å bli behandlet som en modell før man har hatt seminar for en gjeng russiske småfulle frisører. Kommer til å prate mer om dette, dype spor, men nå må jeg bare sove.

Legger den indre modellen og fiercenessen til side for nå og håper jeg ikke begynner å posere for fremmede på flyplassen i morgen.