I dag har jeg ikke noe særlig å si. Jeg gruer og gleder meg til volvat-timen som er bestilt i morgen. Hudlege. Igjen. Jeg gleder meg fordi det kan bety at jeg kan få medisiner som hadde gjort livet mitt til en eneste stor solskinnshistorie og meg lykkeligere enn jeg har vært de siste 9 årene. Også gruer jeg meg fordi det er en mulighet for at hun ikke tar meg på alvor og sender meg hjem med råd som "kanskje det er enkelte mat-typer du kan kutte ut?"
eller "jeg synes du skal begynne å gå til psykolog igjen, gav du virkelig den kognitive terapien en sjanse?" eller, og kanskje verst av alle, "nå er det sånn at rødming er en del av mennesket og noe man bare må lære seg å leve med."
Så i dag holder jeg meg inne foran symaskinen. Før jeg vet hva dommen blir vil jeg ikke se noen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar