At least I take great photos

Siden han andre er ute på jobb så lenge om gangen er jeg mye hos mine foreldre i disse periodene, da jeg ikke liker å være for lenge alene. Med den lille som droppet ut av skolen (I know -trist sak) og foreldre som enten jobber turnus eller ofte har hjemmekontor, er det ikke ofte jeg våkner halv syv til at alle tre er på vei ut døra. Det ble veldig fort stille. I et veldig stort hus. Veldig langt ute på landet. Merker jeg er litt husredd og merker effekten av alle de skrekkfilmene. Får meg til å hoppe når jeg hører bossbilen og må himle med øynene til meg selv i speilet. Herregud, skjerp deg.

Men så ser jeg bort fra de skumle speilene og ut vinduet. Plutselig gleder jeg meg til jul.

Tenk å ha så fin, dog kornete, utsikt å våkne til hver dag. 

Siden jeg og kameraet mitt er bestevenner og han alltid vet hva jeg vil, og vice versa, ble jeg ekstremt fort en kløpper på å ta bilder i mørket. Sånn som disse bildene av hun her i ny kåpe. Som jeg sydde, la oss si ferdig(ish), i går kveld. Det beste med å ha en utdanning er at du vet mer om noe enn andre.

Perfekt.