TIL DEG SOM KLIKKET DEG INN HIT.

Så kjekt :) Men jeg bor ikke her lenger. Jeg har flyttet til denne adressen og vil veldig gjerne at du kommer hit:

http://viktoriaaksnes.no/

Takk!

This is it.

Siden jeg har blitt så glad i å blogge, og tenker å drive med det fremover, skaffet jeg like greit et eget domene. Så om noen vil følge meg videre kan dere bokmerke denna herre

viktoriaaksnes.no

Sees på den andre siden! Yay!

Saving who, one dress at a time?

Når jeg tenker over denne dagen som bare flyr avgårde, ingen kjole enda, lurer jeg på hvordan jeg havnet mellom så overfladiske karrierevalg. Eller stier. Stoler. Er jeg overfladisk?

Her er jeg motedesigner, hobbymodell og har begynt å blogge...

Skammer meg pittelitt når jeg tenker tilbake på visningen i Operaen. Husker hvordan jeg tenkte "kommer jeg meg gjennom dette her skal jeg gjøre noe helt annet en stund. Noe som betyr noe." Reise til et u-land og hjelpe noen som virkelig trenger det, var det første som slo meg. Leve et år et sted der det ikke finnes speil. 

Sy klær til noen som ikke eier klær.

Sånn ble det tydeligvis ikke. Ikke enda hvertfall. Er jo en fin tanke, og livet er langt. Er jo også litt sånn at for å gjøre godt må man først ha gjort det litt godt. Å stikke ned å hjelpe folk er ikke noe man bare kan gjøre, man må jo faktisk ha råd til det. Eller tid. Og tid er penger.

I mellomtiden tenker jeg på alle de stakkarsene som skal ting og ikke vet hva de skal ha på seg. Også er det jo voldsomt kaldt her om vinteren. Skal man ikke ha lov til å se bra ut samtidig som man er varm?

Nei, overfladisk eller ei, det er lov å redde én kveld om gangen. Det livet får vente. Har en kjole til en galla som må syes. 

Viktoria, ikke døm meg.

Morning wash

Så deilig det er å våkne opp til ulende vind og piskende regn når man vet man kan være inne. I dag legger jeg meg ikke før jeg har laget en kjole. Et røft utkast i det minste. Den må jo være litt representabel når hun skal prøve den. Så hun ikke friker helt ut. Så må få tid til finpussing.

Vi har ikke snakket om pris enda.. Men jeg tenker vi tar den samtalen når hun prøver den. Om det er helt ute kan jeg alltids bare forandre litt på den og ta den med i "kolleksjonen" som jeg selger til andre fine folk.

Den første blir glad når jeg tar vare på tingene mine. Så i dag når jeg ordnet meg (skal ta noen bilder til header på den nye bloggen. Får hjelp så den blir litt kulere enn denne. Jeg har som sagt ingen peiling) vasket jeg kostene mine. De skal ligge sånn når de tørker visstnok. Så ikke vannet renner ned i skaftet. Også kan man vaske de med Zalo. Jeg, personlig, venter til de står og går av seg selv de er så stive og fulle av sminke, men man kan gjøre det så ofte som mulig. Masse bakterier her.

Litt kjedelig at jeg har blått og lilla hår på bildet. Begynner å bli litt lei. Men når jeg tenker meg om så er det jo ingen andre enn meg som bryr seg. 

Andre bryr seg vel om eget reir.

Då kør vi.

We pay to relax now.

AH!! 

Kom nettopp inn fra yoga. Ja, jeg er veldig stolt av å kunne si det. Jeg har gått på yoga. Alene.

Bortskjemt med sol de siste tre årene i Oslo, merker jeg hvor grått det kan bli klokken 1700 allerede. Gleder meg til det grå blir til sort og jeg kan begynne å glede meg til jul uten at noen ler av meg. 

Jeg ELSKER julen.

Var så avslappet og i treningsklær på vei hjem at det egentlig var litt deilig å kunne gå med ansiktet vendt oppover og bare ta imot regnet. Bli litt våt. Er ikke ofte man kan gjøre det. Som kvinne, altså.

Se den fine matten min da. Selv om den er fin følte jeg meg teit når jeg fra studioet til bussen. Tenkte at folk tenkte jeg var sånn skikkelig flinkis. Yoga på en mandag. Show off.

I dag var jeg på Yin Yoga. Det er den roligste timen de har. Her ligger/sitter man i stillingene i opp til 5 hele minutter. Det er lenge det. Og jeg taklet det bra. Jeg nøt det til tider også faktisk. Ingen panikk eller ubehag. Bare smerten og fokus på pusten gjennom strekken. Deilig.

Han andre har gjort mer fornuftige ting. Som å hente tingene mine. Sånn at jeg kan sy fra leiligheten.

Så hu her har endelig flyttet inn.

Se de bolducbåndene. De har ikke tålt flyttingen like bra, Elton hadde vridd seg i smerter.

Og bordet er på plass. Det skulle ikke mamma og de ha lengre. Heldige oss.

Så her sitter jeg å blogger. Ved det fine bordet, i den rotete stuen i den midlertidige sovesofa-sofaen. Og her sitter jeg ganske godt. Enn så lenge.

Inspired

Har en venninne som puts me to shame når det kommer til figuriner og illustrasjoner. Ellers er jeg best i det meste. Neida. Men hun burde egentlig bare blitt illustratør.

Her for eksempel, på søken etter inspirasjon -fortapt i en nyutdannet desginers ville verden av Intet så langt øyet kan se, lei sitt eget arbeid, snur hun seg til min avgangskolleksjon. Og lager noe som nesten inspirerer meg tilbake. Hurra for et friskt syn på noe jeg har lagt bak meg for lengst.

Illustratør: Janne Norstad

Designer: Viktoria Aksnes

Monday blues

Da var det mandag igjen. Har mislikt mandager så lenge jeg kan huske. Til og med nå når jeg styrer min egen hverdag kjenner jeg presset fra en mandag. Man skal være uthvilt, positiv og klar for å begynne på igjen. Jobbe hardt. Jeg har ikke våknet slik til en mandag noensinne. Alt jeg føler på en mandag er at jeg er sørger over noe som er godt som er over og forbereder meg på å ha det vondt igjen. Man stålsetter seg og vet det blir jævlig å gå på jobb. Og til de som ikke føler det slik; dere er heldige. Eller flinkere enn meg. 

Kanskje det bare ligger i at jeg legger så mye i en mandag. Det er jo bare en dag.

En dag, som i dag, der jeg skal hente mer ting fra foreldrene mine. Bysten for eksempel, slik at jeg får laget en toile av denne

før jeg reiser til Dublin på lørdag. Dét er en fin dag. Hun ene frisøren fra London trenger ikke kjolen før 24. november, men dette er eneset muligheten for en fitting. Hun skal ha den fremste. Så jeg lager den i et stretchy stoff. Har kjøpt et flott mørkeblått som er litt solid, men tror hun ville ha svart. Håper hun tar det blå. Det er veldig mørkt. Kanskje jeg kan si at det er norwegian black. Få det til å høres litt eksotisk ut.

Så jeg skal hente ting. Og handle. Også vil jeg finne en annen løsning på fyrstikkene mine enn denne. Han andre liker ikke at jeg putter de brukte ned igjen i pakken. 

Så jeg har lagd et boss. Men synes ikke det er noe koselig. Og det å tenne lys er koselig. Så det vil jeg finne ut av i dag.

My precious

Denne sofaen har vi kjøpt. I fløyel (!!)

Gleder meg sånn til den kommer om tre uker. Kjenner møbler og innredning er en dyr og farlig hobby. Ikke at jeg er så altfor interessert i det, men jeg er veldig opptatt av at det er varmt og koselig rundt meg. Personlige minner osv.

Må nesten bli litt sånn voksen og flink i denne sofaen. Kan jo ikke søle i den. Den middagen i dag for eksempel, slafse-taco? Måtte ha blitt med bordet. Like greit egentlig, vi ser jo alltid på tven når vi spiser. Kunne vært koselig å sett på hverandre iblant. Nå brukes det bare når vi har middagsbesøk egentlig.

Lo litt flaut når han andre sa at vi ikke kunne kjøpe en sofa om vi ikke kan invitere barn hjem til oss fordi du er redd for den. "He he, nei selvsagt ikke..?"

Åh, shit..

Sexy sunday

Det at jeg poster dette sier litt om dagen min. Den store utflukten gikk til ICA'en på hjørnet. For å kjøpe ingredienser til Taco. Som ble til wokede grønnsaker i fajitas ala ettellerannet style. Og chips. Jeg må spise noe usunt på søndager. En søndag uten snacks er som kino uten snop. Fint. Men jævlig kjedelig.

Piffet opp dagens outfit med disse lekkerbiskene av noen sokker.

Gikk ikke med sminke. Personlig seier.

Han andre får meg til å posere lekent. Vi ler. Jeg elsker  at jeg kan være meg selv med han. Han sier jeg alltid er vakker og at han aldri har sett meg noe mindre enn vakker. Bullshit. Men jeg vet han mener det. Til og med når jeg ser sånn ut.

Og det elsker jeg.

Film snart.

One extra hour, or an hour too much..?

Hadde en fantastisk kveld i går. Er heldig som har så mange fine folk i familien. Og på en kveld som i går, selv om ene er gravid og edru, er humoren like grov og svart. Noe som er deilig. Klarer ikke å være med mennesker som ikke tørr å være litt negative iblant. Jeg, personlig, elsker å klage. Det er sunt. Om man ikke tørr å være negativ, så sprekker man. Det har jeg gjort. Og det var ikke pent. Derfor er jeg komfortabel med min egen negativitet. Men det er viktig å stå for det man sier. Uansett.

Ellers blir det bare baksnakking. Og gjør man det riktig kan det bli riktig riktig morsomt.

Men blir det feil er du bare kjip og sutrete. Kjerring. 

Faen som du klager.

Vi har alle valgt fantastiske menn også. Som nesten går litt for godt overens. Noe annet hadde vært teit. Så dere kan forstå at praten var løs og drikken likeså.

I de sene timene innrømmer jeg at det gikk meg hus forbi at mobilen stilte seg selv en time tilbake. 

Lurt? Vet ikke helt, jeg. Men var faktisk lur nok til å drikke vann de tre siste rundene. At det var fra kl 2-4 er en annen sak. Så så imponerende var det ikke.

Jaja, i seng i 4- (5) tiden etter søskenbarnmiddag, er å forvente. Hvertfall i denne slekta.

Blir sjelden dårlig dagen derpå, så jeg elsker de dagene. Man har på en måte klødd kløen og kan slappe av. Merker jeg ofte er veldig til stede dagen derpå. Litt sliten kan være litt godt. Man stresser mindre. Også er det greit å gå på butikken og se helt jævlig ut imens man fråtser i overpriset fett, salt og karbohydrater. Nesten forventet.

Bortsett fra denne dagen som skal nytes, har jeg noe å innrømme. Jeg skammer meg. Dårlig, dårlig flink pike. 

Jeg KJØPTE kake på Coop'en når jeg skulle på middagsbesøk. Hun lagde deilig middag, fra bunn av selvsagt, og jeg bare "jeg tar med desserten, jeg, -det er det minste jeg kan gjøre!" Haha, sykt dårlig stil. Men kompenserte med sjokolade og halvfissen orkidé da.

Busted.

Careless 1920's feeling

Vi har kjøpt sofa! En nydelig fløyelssak jeg overtalte han andre om å kjøpe på Bolia på 50%. SÅ fornøyd. Med fløyel på hjernen og middag i koselig stue med koselige folk som venter, tar jeg på meg mamma sitt gamle skjørt som jeg elsker. Lange skjørt er bra. For da slipper man å barbere leggene.

Er så deilig med nytt skap. Har aldri hatt så mye plass å boltre meg på. De ser så fine ut når de henger sånn på pynt.

Se på han da. Han er så stolt av den nye støvsugeren sin. Den lager tydeligvis ingen lyd. Så lenge han støvsuger er jeg fornøyd. Fin.

 At jeg har gått i butikk uten å dø og spist lunsj uten å drikke alkohol (!!), og han støsuger og fikser gjør at vi virkelig fortjener champagne i kveld. Og champagne blir det.

God helg.

You look so natural. Lol.

God lørdag! Uansett om jeg bestemmer min egen uke setter jeg like mye pris på lørdager som den neste. Om den neste jobber på kontor. Eller har en 9-16 jobb.

Uansett. Vi elsker lørdager fordi da (forhåpentligvis) kan man sove litt frempå og gjøre de tingene man torturerer hodet sitt med søndag-fredag, men ikke ORKER å tenke på å begynne å gjøre. Og det er alltid ting man må gjøre. Alltid. Man blir aldri ferdig. Og så dør man. Med støvete TV og hyller. Jeg oppfordrer derfor i dag alle dere (ja, det er ca hundre av dere) til å drite i det som lar seg drite i. Wtf? Det hørtes ikke helt bra ut.

Dere skjønner hva jeg mener. La støvet ligge, søndag er jo dagen for skam og anger er det ikke?? Jeg skal hvertfall (etter jeg har gjort litt av dette)

(tenn alltid lys. Lys gjør deg varm innvendig og lykkelig. Lys gjør alt koseligere)

dra ut å nyte denne lørdagen. Har faktisk masse gøye planer i dag. Noe som egentlig er veldig ulikt meg. Men jeg er jo ikke helt lik meg selv om dagen! Skal spise lunsj i byn med en gammel venn av han andre og den nye kjæresten hans (lunsj=typisk skummelt måltid da det ikke innebærer så mye alkohol. Gå å ta en kaffe med meg kan du bare glemme), så skal vi videre å ha tapaskveld med min skjønne gravide kusine og hennes mann. Mann, faktisk, de giftet seg i sommer. Det var rart å skrive. Så voksent.

Anyway. Selv om hjertet går mer stabilt enn EVER, har jeg fortsatt Rosacea og unødvendig angst som henger igjen i kroppen. Så helt sminkeløs, det kommer jeg nok aldri til å bli. Men bruker mye mindre foundation nå. Merket veldig stor forskjell i går. Ekstremt rart. Føles underlig normalt, og jeg synes synd på meg slik jeg hadde det før.

Men. Sminke. Jeg begynner alltid med denne concealeren fra Body Shop -er avhengig av denne og har den i vesken. Just in cases.

Den feier over eventuelle kviser, også pleier jeg å dabbe den lett over de røde områdene i huden, da den er tørrere, mer kompakt og mer pigmentert enn foundation. Så den varer lengre. Dessuten har den mye gult i seg, noe som kamuflerer rødt bra.

Så blander jeg. Alltid. Du finner sjelden en foundation som matcher hudtonen din helt. Og på denne måten holder de året rundt. Du tilpasser jo selv hvor mye mørkt eller lyst du har i. NUDE av Dior har vært min favoritt i mange år nå.

Highliteren fra Armani som søsteren min jobber og har introdusert meg for, er magisk. Om sommeren går jeg litt amok med denne. Kinnben, neserygg, panne, øyekrok og rett under og over midten av leppene. For å skape mer liv og dybde i ansiktet. Om vinteren virker det litt unaturlig å glinse så mye, da pleier jeg å like en litt mattere og blek look.

Det får du med dette. Transparent pudder. Matter ned glinsende hud. Fint til daglig bruk, jeg pudrer alltid lett rundt nese eller hele T-sonen. Alt etter behov.

Til slutt lowlight. Den går under kinnbena, litt på nesa (jeg gjør det av og til om jeg føler den er for sminket eller for blek. Jeg synes man ser litt friskere ut med litt farge på nesen) og lett over panne og evt hake. Jeg har det alltid under haka også, og litt nedover halsen. Dette skaper mer skygge og "mindre" dobbelthake.

Ikke le, alle kan få litt dobbelthake.

Når jeg gjør dette (dropper selvsagt av og til et par ting) føler jeg meg "naturlig" og nok sminket som oftest. Etter jeg har gredd øyenbrynene på plass med noe som fikserer de. Da. Føler jeg meg klar for alt egentlig.

Så gå å nyt lørdagen!

Cool, calm, collected.

Gjort en hel del i dag og mottatt enda flere bestillinger på ulne deiligheter som skal varme skjønne sjeler denne jula. Det gleder mitt hjerte. Er ikke det fint? En mann som ble hele 98 år gammel pleide å si det.

Har nesten sydd ferdig en ny jakke og gleder meg allerede til å begynne på en ny. 

Fordi det betyr penger.

Neida.

Fordi det betyr at det er enda en person der ute som går med Viktoria Aksnes skrevet i nakken. Og det er kjempestas. Nesten flaut hvor stas jeg syntes det er.

Ellers skjer dette

Skal avgårde for å ta en øl med en barndomsvenninne jeg ikke har sett siden første året på Esmod i Oslo. Eller var det andre året? Uansett lenge siden.

Har minimalt med sminke på huden for å se hvordan det hele utarter seg. Har følt meg rolig i dag, mindre nervøs og shaky enn vanlig. For å gire det hele litt opp tok jeg også på meg denne i dag. Den pleier å gi meg litt angst. Fuck yeah. Selfie på badet.

Men den strammer både her og der, i hals og i det hele tatt. Så jeg byttet den akkurat til en løs topp. Føler ikke for å være så stiv. Ikke går den særlig godt sammen med halvlitere heller.

Dette gikk nettopp forbi vinduet jeg kikket ut imens jeg byttet topp.

Noe jeg setter pris på. Bare i Bergen. 

Jeg er glad det regner i kveld. I kveld plager ingenting meg. Skål.

A rebel with a strong cause

Stod opp i dag med en digg følelse. I dag er første dagen i resten av ditt liv -følelse. Klarte nesten ikke å sovne i går. 

Han andre sier jeg er litt forvirret muligens og i disbelieve. Jeg føler jeg kan kjenne på en liten del av det mennesker som får tilbake syn eller hørsel må føle. Et helt nytt perspektiv. På alt. Jeg er nesten redd for at jeg lurer meg selv, at det er ren placebo jeg kjenner på.

Men nok om meg og selvsentrerte tanker. La oss fokusere mer på meg og mitt. Det jeg gjør.

Det som gjør verden til et bedre sted å være. Varmere, vakrere, mer fargerikt. Kreativt. Det bringer oss sammen og skiller oss fra hverandre. Det skremmer oss og tenner oss. Vi ser opp til det og vi misbruker det. Elsker og hater det. Får oss til å føle oss viktigere enn vi egentlig er og mindre andre ganger. Dekker over hemmelighetene våre, forskjønner og skjuler. Skaper debatt og samfunnsproblemer. En evig rebell vi ikke klarer oss uten. Overfladisk, men så dyp.

 La oss fokusere på de viktige tingene i livet nå, 

Fashion.

Og i disse dager er det disse stoffene som får gjennomgå. Alle jeg har møtt i det sorte skjørtet tror det er skinn (polyester), også er det så mykt og deilig på innsiden. Stretchy og perfekt for alle plagg egentlig. Kanskje jeg får lekt litt med det i dag..?

Just a spoonful of sugar you say. I say I think I believe in magic.

Sklei rett in på IKEA i dag. I de fine nye skoene mine og de gule strømpene til hun lille som skulle kastes.

Mary Poppins i vinden.

Om du drikker en flaske vin på styrten, ser du tydelig det nydelige høstmotivet jeg fotograferte på veien til møtet med skjebnen.

Jeg startet å gråte før jeg fikk forklart ordentlig til den hyggelige legen hvorfor jeg var der. Det sitter langt inne for meg å be om hjelp. Jeg har jobbet i godt over 9 år med dette. Dette problemet mitt. Elefanten i kroppen min som tar så altfor mye plass enn han fortjener. Først i dag er jeg komfortabel med å spørre om hjelp. Jeg klarer ikke selv.

Vi snakker om hud og historie, hun er jo hudlege, vi fjerner sminken og hun sier (som så mange andre) hvor flink jeg er til å sminke meg (ja, jeg vet). Når ansiktet mitt matcher den spraglete og stressede halsen og brystet mitt, vurderer hun en ny runde med laserbehandling. Så ser hun på meg en liten stund. Før hun spør meg om jeg kjenner noe innvendig. 

OM jeg kjenner noe innvendig.

Jeg forteller og hun puster ut, hun forstår endelig. For huden min er da ikke såå ille. Jeg prater om sosial angst, kroppen rister, hjertet flyr avgårde, tårene triller og vips så har hun skrevet resepten. Jeg er helt enig med deg, Viktoria. Du skal ha betablokkere, mot hjertebank. Åh, herregud klynker jeg. Tar det vekk det også?

Tusen takk.

Jeg gleder meg. Dette er så stort.

Jeg føler meg rampete. Føler jeg jukser.

Resten av kvelden går jeg bare sånn. Er det dette som er normalt? Dette kan fort bli den mest interessante uken i mitt liv hittil kjenner jeg. Jeg gleder meg. 

Åh, som jeg gleder meg.

If nothing else works

Også vil jeg ha en sånn. Fra Norwegian Rain. I sort.

http://norwegianrain.com/products/raincho

Bergen, you're killing my style.

Avgårde straks for å dra innom IKEA, vi klarte å kuke det til når vi skulle velge innmat til skapene våre i leiligheten, og så en tur til Stoff og Stil for å kjøpe litt toile (det traurige bomullslerretet man lager 1. og 2. utkast i, har hørt om mennesker på Esmod som lager flere), knapper o.l.

Vi skal også kikke på ny sofa. Yay. Han andre sier jeg har blitt en ny person etter Esmod når det gjelder å ta del i slike ting (innredning, felles avgjørelser osv.). Før Esmod hadde jeg tydeligvis ikke en tanke eller mening i verden om noe som helst. Nå derimot har jeg blitt en bulldoser. En liten en. Lilla.

Pøser ned og sidelengs ute -selvsagt, vi skal jo ut. Helt greit, men det går jo sjelden bra sammen med å være fasjonabel og se.. effortless ut. Noe som er et problem i Bergen. Med mindre du dør etter å ta på deg de nye Hunterstøvlene dine.

Første tingen man alltid må ha med seg er paraply. Tilhenger av denne lille saken og har reddet meg mang en gang. Jeg er ikke typen som går i Bergansjakke uansett vær, så paraply er et must.

Vær varm nok. Ullgenseren er topp i slikt vær, og ta for guds skyld på deg en voluminøs jakke som puster litt. Ingentig er klammere enn å gå inn på en full bybane enn i dette været.

Pluss man tåler å være litt våt om man er varm i kjernen.

Lett på tå. Gå lett, prøv å ikke sprute så mye -gli om du klarer over asfalten. Og brett opp buksa/heis opp det lange skjørtet. Regn er nådeløst når det kommer til lange ting.

En ny strømpebukse i veska?

Gå minst mulig. Om du kan ta taxi -ta alltid taxi.

Tenk også at du må være litt klar for spontanitet slike dager. Vinden blåser og regnet strømmer. Ikke gå i helhvitt, og ikke bruk for mye tid på hår og hårspray -du kommer til å se helt annerledes ut når du er fremme uansett. Helt jævlig ut kanskje til og med.

Jeg for eksempel -kjempe kult med edgy hår og farger osv. Ikke kult i regnvær og vind. Slike dager skulle jeg virkelig ønske jeg hadde litt mer normalt hår som også kunne se litt kult, kanskje sexy, ut når det var halvvått. But not me. Ikke denne bolla.

Så jeg gjør noe, som ikke nødvendigvis ser så bra ut, men jeg slipper hvertfall den der "shit, hvordan ser jeg egentlig ut nå, får smile litt usikkert, le kanskje, nikke til den ukjente damen for å telepatisk ha en samtale om hvor mye det regner ute, å guda meg, himle litt med øynene -dansen", og kan heller bare gå inn.

Har ikke tid til sånt kroppsspråkelig snikksnakk i dag. Skjebnen venter.

Ticking stuff off my list makes me so excited, I can't, even.. .

Når det er sagt har jeg gjort dette i dag. Sydd ferdig en til jakke, den mangler bare knapper. Dét gjør meg veldig veldig glad. Og ja, den passer udmerket til joggebukse så vel som finkjolen. Ikke døm meg -jeg jobber hjemmefra. Aldri klart å være en av de som ser representable ut hjemme.

Og begynt å finne ut av de groteske restene som var igjen etter det mislykkede skjørtet forrige uke. Uff da, skabbete sak enda. Men det blir nok en genser ut av det til slutt. Den trenger bare litt tender love and care.

Shout out and some love to all the liars in my life

Jeg har alltid vært hjemme-kjær. Som barn og tenåring, da alle hadde hobbyer og aktiviteter etter skolen, skjønte jeg aldri hvorfor folk utsatte det beste med en dag ute -å komme hjem. Er en slik person som gjerne vil ha en dag inne etter jeg har hatt en dag ute. En pause fra verden kanskje.

At jeg tror jeg er synsk og kan lese andres tanker de måtte ha om meg, dét vet jeg. Navnet er Madam Vix og hun vet alt. Hun gjør at jeg blir mer sliten av sosialt samvær. Og spesielt sosialt samvær der jeg må prestere noe og det forventes en viss kvalitet på arbeidet jeg gjør, da er hun nådeløs. Hun synes jeg er en ordentlig slabbedask og gjør en skikkelig møkkajobb. En real bitch, når jeg tenker meg om. Og til færre mennesker det er rundt meg, til mindre har hun her å gjøre. Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg kan drive med det jeg gjør, der jeg gjør det. Hjemme.

Da kan jeg deale med mine egne forventninger, og ikke alle disse imaginære.

Men uansett hvor mye drama Vix lager oppi hodet mitt, kommer jeg ikke vekk fra tanken om at det er noe ved meg som gjør at folk tror jeg tåler mye mer enn jeg gjør. 

Kanskje det er fordi jeg alltid sier ja og nikker med stor iver når du spør meg om jeg kan ta på meg en oppgave. Gjøre litt ekstra. Ofre litt mer. Kanskje fordi jeg er en skuespiller. En god skuespiller som er så redd for å bli avslørt, for hva enn hun tror hun må skjule, at hun overspiller selvsikker og imøtekommende hyggelig.

Noe jeg tror mange av oss gjør.

Kanskje fordi jeg, som så mange andre, har litt mer følelser utenpå fordi jeg velger å uttrykke meg kreativt gjennom hvordan jeg ser ut.

Jeg opplever også at folk tror eller føler de kan være ærligere med meg om utseendet mitt enn til visse andre mennesker. Og dette er veldig rart, fascinerende egentlig, fordi man påpeker som oftest ikke negative ting når man møter folk, for første gang eller bare igjen, gjør man? 

Man prøver som regel å finne noe positivt. 

Jeg føler derimot at enkelte føler at de ikke trenger det med meg. Så poenget mitt i dag er at du ikke vet hvem noen er. Trå forsiktig. 

Har du ikke noe pent å si, spør deg selv to ganger om det gagner noen at du sier det. 

Og er du så lite sosial intelligent at du ikke forstår bedre og fortsatt bare må fortelle meg hvor spesiell og rar, typisk, syk eller lite attraktiv etter din smak jeg ser ut, tro meg når jeg sier at jeg faker den latteren. Så serverer jeg deg en løgn om at jeg ikke tar meg nær av slike kommentarer og at alle selvsagt har rett på egen smak, og at vi må tåle å være ærlige! Og ender det hele med flere løgner, som at vi bare må finne på noe en dag. Nå er det altfor lenge siden. Vi har det alltid så gøy sammen.

Stakkars deg. 

For sånne som deg, de vil ikke folk være med.