Overlevd turen og første natten i London. Sov på hotell med den lille i natt, hun reiser i dag.
Dette er problemet med å være ung kvinne alene på tur btw..
Så. Jeg har rustet meg best mulig for en smertefri tur, med Enya på øret og nykjøpt krimbok for å unngå øyenkontakt med folk og få tiden til å gå. Får ikke fem minutters stillhet før jeg ser to stk viftende armer med bart som mimer "ER . DET . LEDIG . HER". "Ja. Det er jo det" svarer jeg og tar ut den ene proppen. Smiler. De setter seg ned. Rett over meg. Dette var et alenebord, et veldig lite et. Og det var andre ledige bord. De ville tydeligvis bare ha dette. To stk øldrikkende, pizza og calzone -spisende menn. Faen. Må spare strøm på mobilen, vet jo ikke hvor jeg skal når jeg lander. Imens jeg legger proppene nedi vesken kommer jeg på at jeg kunne beholdt de i ørene for syns skyld. For sent. Blir for dumt å ta de opp igjen nå.
Tlf til han ene ringer, først nå merker jeg at de er skikkelige erkebergensere. Noe trøbbel på jobb. Lasting og shipping. Han sitter der, en halv meter ifra meg og skriker så calzonebitene flyr. Han følte tydeligvis veldig sterkt for denne lasten.
De går og jeg flyr, lander og dumper ned på restaurant/café med hun lille. Det er så godt å se henne at vi bare ler. Vi deler mat. Pizza og sjokoladefat til dessert. Ølen drikker jeg bare to slurker av, jeg har det så godt.
Nå er jeg fit for fight.
Kameraet klarer ikke få wifi på dette dritthotellet. Så blir mobilbilder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar