Da var det mandag igjen. Har mislikt mandager så lenge jeg kan huske. Til og med nå når jeg styrer min egen hverdag kjenner jeg presset fra en mandag. Man skal være uthvilt, positiv og klar for å begynne på igjen. Jobbe hardt. Jeg har ikke våknet slik til en mandag noensinne. Alt jeg føler på en mandag er at jeg er sørger over noe som er godt som er over og forbereder meg på å ha det vondt igjen. Man stålsetter seg og vet det blir jævlig å gå på jobb. Og til de som ikke føler det slik; dere er heldige. Eller flinkere enn meg.
Kanskje det bare ligger i at jeg legger så mye i en mandag. Det er jo bare en dag.
En dag, som i dag, der jeg skal hente mer ting fra foreldrene mine. Bysten for eksempel, slik at jeg får laget en toile av denne
før jeg reiser til Dublin på lørdag. Dét er en fin dag. Hun ene frisøren fra London trenger ikke kjolen før 24. november, men dette er eneset muligheten for en fitting. Hun skal ha den fremste. Så jeg lager den i et stretchy stoff. Har kjøpt et flott mørkeblått som er litt solid, men tror hun ville ha svart. Håper hun tar det blå. Det er veldig mørkt. Kanskje jeg kan si at det er norwegian black. Få det til å høres litt eksotisk ut.
Så jeg skal hente ting. Og handle. Også vil jeg finne en annen løsning på fyrstikkene mine enn denne. Han andre liker ikke at jeg putter de brukte ned igjen i pakken.
Så jeg har lagd et boss. Men synes ikke det er noe koselig. Og det å tenne lys er koselig. Så det vil jeg finne ut av i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar